Nora Nilsen åpnet døren til sin nye leilighet og pustet lettet ut. «Endelig», tenkte hun, «tid for å slappe av...»

Rommet duftet av friskhet, en hyggelig forandring fra den tunge, mugne lukten i den gamle leiligheten hennes. Nora holdt en pappeske med alle sine mest intime eiendeler – ting hun ikke ville at flyttefolkene skulle finne hvis de «ved et uhell» kikket i esken merket «PERSONLIG» med stor svart tusj.

«Det ville gi dem for mye spenning», smilte Nora til seg selv mens hun så seg rundt i sitt nye hjem. Hun hadde funnet leiligheten noen dager tidligere, og visste umiddelbart at hun måtte ha den. Hovedetasjen med tregulv åpnet seg inn i en romslig stue med tilknyttet et lite hvitt kjøkken med benkeplate som skillevegg. Et bad med dusj og badekar lå på motsatt side, og i nærheten var det inngang til det nye soverommet – hvite vegger og romslig gulv som ventet på å bli fylt. Nora gikk inn i det tomme soverommet med «PERSONLIG»-esken i armene.

Flyttefolkene skulle ikke komme før om en time, og i mellomtiden hadde Nora lite annet å gjøre. Hun hadde tatt fri fra jobben som servitør på kaffebaren for å kunne innrede den nye leiligheten, og uten datamaskinen sin til å oppdatere bloggen eller en sofa å dagdrømme på, hadde hun ikke annet å gjøre enn å vente på at resten av tingene hennes skulle komme.

Nora så ned på esken og strøk tankfullt over kantene. «Hmmm, det kan vel ikke skade...», mumlet hun. Hun så seg rundt i den tomme leiligheten, med et smil om munnen. «Jeg skal bare ta en titt til de kommer...»

Hun lukket døren til det nye soverommet, satte seg ned, plasserte esken mellom beina og åpnet den. Inni fant hun noen av tank-topper, stramme blå jeans, midt-lange skjørt, tynne sokker og andre klær. Nora brukte slike klær når hun kunne – hennes mer enn fyldige bryster føltes så behagelige i de stramme tank-topper, og jeansene satt perfekt på rumpa hennes. Andre la definitivt merke til henne når hun ruslet langs gatene i kort skjørt eller mens hun jobbet som servitør, med hoftene svaiende og brystene stikkende ut. Deres oppmerksomhet fikk henne alltid til å smile.

Men det var bare en dekkmantel for hennes virkelige skatter. Nora la de øverste lagene med klær til side og tok frem en rosa tanga med blonder. Den fine tingen viklet seg rundt fingrene hennes som en silkeaktig tråd, og hun sukket – hun hadde ikke fått brukt den for noen i det siste. Jobben krevde det meste av tiden hennes, og kombinert med det krevende livet som aspirerende forfatter og vedlikehold av en blogg for massene, var hun rett og slett for opptatt til å finne seg en fyr å vise hvor sexy hun var med en liten rosa tanga på – og ingenting annet.

«Å, vel,» tenkte Nora og trakk på skuldrene, «jeg vet at jeg fortsatt vil nyte det.»

Med et kattaktig smil reiste Nora seg og tok av seg den hvite trusa. Det var lett å skifte, siden hun hadde på seg en kort skjørt og en stram T-skjorte, og da tangaen gled opp og rundt rumpa hennes, kjente hun en liten støt gå gjennom kroppen. Hun husket at hun hadde posert i den for en av kjærestene sine – og bildene fra den lille fotoshootingen hadde hun fortsatt i utklippsboka si.

Den fortsatt varme trusa fant en plass i esken og ble begravet igjen da hun satte seg og gravde dypere. Hun berørte det myke, læraktige hjørnet av sin personlige utklippsbok. «Fant den!» Hun dro frem den lille boka og la den på fanget. Det enkle omslaget skjulte sidene med bilder Nora hadde funnet i sine utforskninger av internettets mørkere side.

Halvveis gjennom fant hun de høyoppløselige svart-hvitt-fotografiene hun elsket, de med et par røde lepper som knapt berørte hodet på en stiv penis eller en kvinne som ble presset ned på en myk seng av en mann som tok henne bakfra. Ofte hadde hun fantasier rundt disse bildene, fantasier hun skrev ned på bloggen sin – fantasier hun tok med seg til sengs sent på kvelden. Hun så på et bilde av en høy, sterk mann som holdt en slapp og naken jente i sine kraftige armer, ansiktet skjult av skyggen mens han holdt sin premie foran seg. Hennes.

Inspirert la Nora boken til side og rotet litt mer i esken. Helt i bunnen streifet fingrene hennes noe fast og langt – akkurat det hun lette etter. Hun tok frem det skjulte leketøyet sitt, en kaninvibrator, klemte den faste, men ettergivende gel-skaftet inn i håndflaten og strøk klitorisstimulatoren i langsomme, bevisste sirkler.

«Hmmm... Hvis du bare var ekte...», mumlet Nora og strøk fingeren nedover og over den bulete hodet. Hun forestilte seg at den tilhørte den sterke mannen på bildet, høy og veltrent, med pikken klar til å knulle henne bare ved synet av henne som ristet på rumpa i den rosa blonder-trusa.

«Mmmm...» Hun tenkte på hvordan han ville ha henne så sterkt at hun kunne føle det i blikket hans, føle det i grepet hans rundt midjen hennes, og at han ikke ville nøle med å dytte henne ned på gulvet og ta henne som et dyr. Trusa hennes ble fuktig av tanken, og da hun løftet opp den lille skjørtet, kunne hun se det lyserosa stoffet mørkne av hennes safter...

Nora begynte å bevege leketøyet langs den våte fitta si, litt for å erte ham mens hun forestilte seg mannen gni sin kuk opp og ned langs den smertende sprekken hennes. «Slem jente, blir knullet på soveromsgulvet...» Hun trakk trusa til side og forestilte seg at den fine hånden hennes var hans, som trakk bort det lette stoffet med grove og kraftige fingre som streifet de myke innsiden av lårene hennes. Hun kunne se musklene hans spenne seg, klare til å støte inn i hennes varme og klare fitte mens hun presset leketøyet inn i sin trange fitte...

*KNOCK KNOCK KNOCK*

Nora dyttet dildoen under klærne i esken sin sammen med utklippsboken og hoppet opp på beina på et halvt sekund, hjertet banket mens hun ordnet trusa over sin frustrerte kjønnsdel.

«Faen, flyttefolkene», tenkte Nora, «De må ha kommet tidlig!» Forsiktig glattet hun skjørtet ned over seg og strøk seg over det uredde håret med hånden før hun stampet mot døren. «Faen, de skulle være her om en time... ughhhh!» Nora grep dørhåndtaket og slengte døren opp, men blikket hennes smeltet. Tre menn sto i døråpningen og så ned på henne.

«Er du Nora Nilsen?» spurte mannen foran.

«Ja... Det er meg...»

«Ser ut som du har noen møbler å flytte inn,» mannen så ned på skriveplaten sin, «En enkel sofa, bord, noen spisestuestoler, en queen size-seng med hodegjerde og diverse pappesker – er det riktig, Miss Nilsen?»

«Umm, ja, det stemmer.»

«Greit,» sa han og så tilbake på sine to kolleger som forsvant ned trappen. «Mine kolleger vil begynne å flytte tingene dine mens du viser meg hvor du vil ha dem.»

Nora stirret tomt på mannen et øyeblikk før hun begynte: «Eh, ja! Ja, takk! Jeg, vel, la meg vise deg rundt!» Hun snudde seg raskt rundt og prøvde å skjule det rødmende ansiktet sitt.

«Herregud! De er sååå sexy!»

Nora viste formannen rundt i leiligheten sin, og kastet stadig blikk på ham. Hun pekte på det ene hjørnet av stuen og det andre, og øynene hennes skannet de muskuløse armene og den sterke brystkassen hans hver gang han pekte. De var uten tvil utviklet av jobben med å løfte møbler hele dagen, tenkte hun. Så ledet hun ham gjennom kjøkkenet og inn på soverommet, og viste ham inn før henne selv, slik at hun kunne se ham bakfra. Hun gned lårene mot hverandre da hun så rumpa og beina hans, kroppen hans var så stram og veltrent at hun kunne se den gjennom den lyse skjorten og de blå jeansene. Da han snudde seg til siden for å se seg rundt i rommet, falt blikket hennes umiddelbart ned på skrittet hans, som allerede var svulmet opp av hans manndom.

«Ganske stor, ikke sant?» sa han.

Nora hoppet til, ansiktet rødt. «H-hva?»

«Ingen problem – vi får plass til sengen din her inne uten problemer,» fortsatte han å se seg rundt i rommet mens Nora slapp ut en liten pust som hadde satt seg fast i brystet hennes. «Jeg må skaffe meg en kjæreste med en slik kuk... Herregud, jeg er for kåt akkurat nå, det er ikke bra for meg...» Nora tenkte etter, og prøvde å holde blikket borte fra formannens pakke. Hun fortsatte å kikke bakover til tross for sine beste anstrengelser.

Det var en rasling i stuen. Nora så seg rundt og så de to andre flyttemennene, ganske muskuløse og veltrente, nesten like mye som formannen, bære den store sofaen hennes inn like lett som om den var en tom pappeske.

«Hvor skal vi sette den?» spurte en av dem.

«Mmm, stedene dere menn kunne sette den...» Nora kom ut av sine lystige dagdrømmer og klarte å peke: «Um, der er bra for nå.»

De to mennene satte ned sofaen og gikk ned igjen, mens formannen ble igjen hos Nora. Knærne hennes føltes svake bare av å stå ved siden av mannen. Hun kunne kjenne varmen hans selv fra en halv meters avstand.

«Du har en fin leilighet,» sa han. «Gleder du deg til å flytte inn?»

«Å ja, jeg gleder meg veldig,» svarte Nora.

«Vanligvis må vi flytte kjøleskap, skap og katteklatrestativer for gamle damer som lukter møllkuler, så dette blir en hyggelig forandring for en gangs skyld.»

Nora lo: «Møllkuler?»

Han smilte: «Ja, jeg kunne høre dem rasle i alt vi flyttet. Jeg fikk ikke lukten ut av klærne mine på flere dager.»

«Haha, jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for å få med deg dårlig lukt her – ingen møllkuler eller katter for meg!»

«Jeg skal tro deg. Det lukter faktisk ganske godt her inne,» sa han og kastet et sideblikk på Nora. Hun kjente at hun rødmet enda mer.

«Så, øh, hva heter du?» Nora følte plutselig behov for å børste håret tilbake og studere tregulvet.

«Jeg heter Arne, Miss Nilsen,» sa han.

«Ah, da kan du kalle meg Nora, Arne,» sa hun og rakte høflig frem hånden.

«Vel, Nora, det er en glede å møte deg,» sa han og rakte frem hånden og tok hånden hennes. Nora så sin spinkle hånd forsvinne i hans faste, elektriske grep. De håndhilste, han beveget seg knapt, men Nora kjente styrken hans gjennom hele armen. Hun trodde knærne ville gi etter.

Hun var lettet da hun hørte de to andre flyttemennene komme inn i stuen igjen. «Arne,» sa en av dem med en eske under hver arm, «i den tiden du har brukt på å snakke med den vakre damen, kunne du ha tømt halve lastebilen!»

«Ja,» gryntet den andre mens han satte ned en stor eske, «hun er sikkert lei av at du stirrer på varene i stedet for å hjelpe oss med å flytte dem!»

Nora rødmet skikkelig, men Arne bare lo: «Greit, greit, jeg skal hjelpe dere sveklinger.» Han snudde seg mot Nora og løftet tommelen over skulderen. «Se hva jeg må jobbe med? De tilgir meg fortsatt ikke for de møllkuler.» Nora smilte, og Arne snudde seg og forsvant ut døren.

Nora følte seg mye bedre etter å ha blitt avbrutt – dette var definitivt bedre enn å se på bilder! Nora lente seg mot dørkarmen i soverommet med armene krysset under brystene og så på mennene som jobbet. Gradvis ble den tomme leiligheten fylt med tingene hennes – lamper, stoler, sammenrullede tepper og utallige pappesker.

De to andre mennene kom slitsomt inn i rommet med det tunge datapultet mellom seg, mens Arne bar to store esker på hver skulder. Nora la merke til at de andre mennene var kraftigere bygd enn Arne – de var mer kompaktbygde, med muskuløse ben og armer, mens Arne var mer lang og veltrent. Nora kunne ikke ta øynene fra dem, og tankene hennes vandret til hvordan de ville se ut uten de grå arbeidsskjortene som dekket de svette brystene deres...

Nora ble revet ut av drømmeriet da Arne nærmet seg. De andre mennene satte kjøleskapet hennes ned bak kjøkkenbenken, og resten av rommet var allerede fylt med tingene hennes.

«Så,» sa Arne, «det ser ut til å være alt, Miss Nora Nilsen. Bare sengen gjenstår å flytte inn, men det burde ikke være noe problem.» Hans selvsikre stemme fikk Nora til å smelte. Det var den typen stemme Nora forestilte seg hvisket i øret hennes på de mange nettene uten kjæreste...

«Virkelig? Jeg trodde jeg hadde mer...» «Pokker, jeg skulle ønske jeg hadde mer!» Nora lekte med tanken på å ta en rask tur til møbelbutikken – hun var sikker på at de var på nippet til å ta av seg skjortene på ordentlig.

«Nei, men jeg hadde ikke hatt noe imot det hvis du hadde mer,» sa han og strakte armene og rullet med hodet. «Det er ikke hver dag vi får jobbe for en så nydelig dame som deg.»

«Hehe, takk. Jeg prøver å være pen, vet du?» Hun følte seg svimmel i nærheten av Arne – han ville fylle fantasiene hennes i mange netter fremover, det var hun sikker på.

«Nei, du trenger ikke å prøve,» sa han og så seg rundt i den nyinnflyttede ungkarleiligheten. «Jeg antar at kjæresten din kommer med tingene sine snart, hva?»

«Kjæreste? Ha! Har ikke hatt en på lenge,» sa Nora, med et snev av bitterhet. Sex var så vanskelig å få tak i siden hun sist hadde hatt kjæreste, og fantasiene hennes kunne bare tilfredsstille henne til en viss grad. «Kanskje du kan be kjæresten din finne en til meg, hva?»

Arne lo: «Ingen kjærester for meg. Jeg liker å holde ting enkelt, og ikke hvilken som helst jente duger. Men du burde ha massevis av gutter som faller over hverandre for å få deg!»

Nora ristet på hodet: «Mm-mm. Kanskje ingen av dem er modige nok til å bare komme og ta meg.»

«Å, ikke vær så sikker,» sa Arne, «jeg er sikker på at noen kommer til å fange deg ganske snart, Nora.»

Nora smilte – hun håpet han ville be om nummeret hennes, men hun hørte de tunge skrittene i gangen igjen.

«Ser ut som de har funnet sengen din. Jeg bør nok gå og hjelpe dem – de blir sure hvis jeg ikke gjør det.» Nora åpnet munnen, men Arne løp ut døren før hun rakk å si noe. «Pokker,» sukket hun og glattet ut skjørtet for andre gang den kvelden.

De tre mennene kom inn i Noras leilighet med den store sengen mellom seg og trasket inn på Noras soverom. Hun fulgte etter, ivrig etter å se de kraftige mennene jobbe for henne igjen. De stønnet og anstrengte seg, musklene spente seg og bølget, alt for lille Noras skyld... Tanken fikk henne til å gni beina sammen – hun gikk bak den store lakenesken da hun kjente at hun ble varm igjen.

De plasserte sengen med et høyt dunk. På en eller annen måte klarte de å bære den store sengen i ett stykke, en bragd som imponerte Nora enda mer. Alle tre mennene forlot rommet igjen, og Arne kastet et siste sideblikk på henne da han gikk ut døren. Hun så etter dem, ikke villig til å la dem gå så snart, og trakk de svarte lakenene ut av esken.

«Herregud...» Hun pustet dypt og nøt tanken på hvordan mennene hadde løftet den enorme sengen hennes inn i leiligheten, sammen med alle de andre tingene hennes. Snart lå de mørke lakenene hennes utbredt over sengen, sammen med putene – en myk, svart øy i et blekt hvitt rom. Nora hørte inngangsdøren lukkes med et smell, og tunge, kjente fotspor dunket gjennom gangen og inn i stuen. De diskuterte noe med lave stemmer, Arnes mer gutteaktige tone skilte seg tydelig fra de dypere tonene til kollegene hans. «Å, de vil snart få en bedre bruk enn å flytte tingene mine», tenkte hun og gned beina mot hverandre, «om så bare for meg og min lille leke...».

Hun satte seg på sengekanten og tankene vandret. Hun fikk korte glimt av heftig og voldsom sex, av sterke menn som presset henne ned mot de myke lakenene og presset ansiktet hennes ned i putene mens de på skift knullet henne hardt og lenge. Store, sterke menn, som de som var i stuen hennes akkurat nå... Flyttefolkene hjalp henne definitivt ikke med å bli kvitt kåtheten, og Nora følte at hvis hun ikke fikk litt lindring snart, kunne hun godt tenke seg å gjøre fantasiene sine til virkelighet. Hennes hånd gled oppover låret, og hun ønsket at hun kunne få mer enn bare fantasier i kveld...

Det kom en høflig, dyp hoste fra den åpne soveromsdøren. Nora sprang opp og la først nå merke til at flyttefolkene hadde sluttet å snakke. De sto i døråpningen til soverommet hennes, Arne foran med armene i kors. De smilte mens hun hastig rettet på skjørtet og rødmet.

«Alt er flyttet inn, Nora,» sa Arne, og Nora nikket raskt.

«T-takk, gutter, dere har vært til stor hjelp!» sa Nora og lurte på om de hadde sett hånden hennes under skjørtet.

«Nå, angående betalingen...», sa Arne.

«Å, ja...», sa Nora, «jeg skal bare hente sjekkheftet...» Hun gikk litt sakte mot døren. Hun begynte å tenke på måter å holde dem der på – invitere dem på kaffe, eller be dem flytte inn med ett møbel til som hun ikke hadde kjøpt ennå, eller...

Men Nora fikk ikke sjansen til å tenke. Døren smalt igjen før hun kom dit.

«Ikke den slags betaling, Nora.»

Hun stoppet. «Um, tar dere bare kontanter da?»

Denne gangen lo de alle – høyt og hjertelig. «Å nei, vi skal ikke ta penger fra deg, Nora.» Sa Arne og gikk fremover. «Jeg har diskutert det med gutta, og vi er alle enige om at vi skal ta noe annet i kveld...»

Nora følte seg veldig liten foran veggen av muskelbunter. «H-hva vil dere ha da?» spurte hun og rygget litt tilbake. Det var ingen steder å gå. En kjent kulde løp nedover ryggraden hennes. Arne gliste.

«Deg.»

Mennene var over Nora på et øyeblikk – deres sterke hender grep tak i armene hennes, gled oppover beina hennes og kjærtegnet brystene hennes. Hun klarte ikke engang å få frem et skrik – lungene hennes var lammet av frykt. Mennene klådde på innsiden av lårene hennes, over den stramme magen hennes, nedover ryggen hennes, oppover nakken hennes, rundt brystene hennes – kjærtegnet hele den forstenede kroppen hennes gjennom klærne hennes.

«Å gud! Hva gjør de?» Nora fikk panikk. Hendene deres var så varme, og de klypte henne i rumpa og grep tak i brystene hennes så hardt, så ivrig. Nora prøvde å krysse beina, men kraftige fingre presset seg inn mellom de stramme lårene hennes likevel.

«Stopp!» ropte Nora. «Slipp meg!»

Protestene hennes falt for døve ører. Guttene hadde funnet sin nye leke. Arne snakket bak henne, brystet presset mot ryggen hennes.

«Jeg sa det til deg, Nora, jeg nøyer meg ikke med hvilken som helst jente. Og det virker som om du vil dette...» Hun kjente hånden hans gli oppover låret hennes til den forsvant under skjørtet. Hun hoppet da de varme fingrene hans kjørte over den varme, fuktige tangaen hennes.

Hans latter gjallet gjennom Noras lette kropp: «Jeg tror du vil ha dette mer enn du er villig til å innrømme!» Han strøk langs hennes begjærlige spalte, og Noras knær ga nesten etter da hun slapp ut et ufrivillig stønn.

«N-nei! Kom vekk fra meg!» Nora begynte å kjempe for å komme seg løs fra de klåfingrede mennene. Men de var for sterke for henne, og det opphisset dem bare. De løftet Noras armer opp og dro av henne T-skjorten. Skjørtet gled nedover beina hennes og falt i en haug på gulvet. Nora sto mellom dem, kun iført en blonder-BH og en rosa tanga. Deres grove hender berørte hennes nakne hud mens hun forgjeves prøvde å dekke seg til og dytte dem vekk.

Arnes stemme spilte i øret hennes. «Det er lenge siden vi har hatt en så sexy ansatt som deg, Nora...» En hånd grep tak i den nakne rumpa hennes, mens en annen grep tak i en av de spisse brystene hennes. «Eller så klar for å bli knullet. Vi er ganske opphisset, vet du...» Med et klikk løsnet bh-en hennes og falt til gulvet. Arne tok tak i de nakne brystene hennes bakfra før hun rakk å dekke dem til.

«Mmm, det føles så godt...», tenkte Nora, til tross for frykten. Hennes forskrekkede gisp ble til et stønn da de grove fingrene lekte med hennes hardnende brystvorter... «NEI!», tenkte hun, «Hva tenker jeg på? Jeg vil ikke la dem voldta meg!» Hjertet hennes banket i brystet, men hun visste ikke om det var av frykt eller spenning.

«Du skal ikke knulle meg, Arne!» ropte hun, hjertet hennes banket voldsomt ved tanken på Arne og mennene som tok henne. Hun fordoblet kampen og prøvde å sparke mennene som holdt henne. De presset seg bare nærmere.

«Selvfølgelig skal jeg det, Nora. Det skal vi alle...» svarte formannen mens flere grove fingre gled under hennes tynne trestrenger. Stoffet klistret seg til kjønnet hennes før det løsnet og falt til bakken ved hennes sparkende føtter. De tre mennene følte seg på henne mellom beina. Nora prøvde forgjeves å låse lårene. Hun visste at de uten tvil kjente hvor våt hun var. Nora kjente lårene sine slappe av og la deres pressende berøringer komme inn til tross for seg selv...